Platon: filosofi. Uvitenskapelige essays og ufullførte forarbeider

Boka gjennomgår et utvalg av Platons dialoger. Platons dialoger er selve hva det er, det å være en innføring i filosofi.

Gundersen forsøker å lese Platon uten Aristoteles’ og nyplatonikernes “Platons idélære”. Isteden dreier det seg om å følge den konkrete og ofte kraftfulle meningsutvekslingen mellom deltakerne i dialogene. I dialogenes uenigheter og meningsbrytninger viser det seg et krav om selvoverensstemmelse og harmoni med seg selv og andre. Dette er et krav om selverkjennelse og om nødvendigheten av rettferdighet.

Gundersen gjennomgår bl.a. Platons dialoger Lysis og Symposion, om vennskap og Eros.

I gjennomgangen av dialogen Faidos, som på overflaten ser ut til å handle om sjelens udødelighet, forsøker han å vise at den handler om å være i harmoni med seg selv, her i dette livet. Han forsøker også å vise at Platons teori om at læring er erindring handler om den dennesidige hukommelsen og jegets enhet, ikke om sjelen i preeksistensen.

Boka har også et essay om Platons språkfilosofi i dialogen Kratylos, om etikk og statslære og om Platons egen kritikk av den såkalte idélæra i dialogen Parmenides.

“uvitenskapelige essays” betyr at filosofi ikke er forskning, men allmenndannelse. Platons dialoger ender sjelden i en oppsummerende konklusjon, men overlater til leseren å filosofere videre. I den forstand er filosofi alltid ufullført.